På`an igjen..

Da var høstens eneste eksamen vell gjennomført, og deilig er det. Nå er det bare å vente spent på resultatet. Men det blir nok ingen klassisk juleferie med total avslapping og lesefri nei... Men til neste år, da blir det andre boller.. forhåpentligvis:) Så her sitter jeg nok engang bøyd over norsk 2 oppgaver, og satser på å få ferdig noe før jul. Og lurer samtidig på hva jeg skal starte på av litteraturpensumet, mange bøker der som også skal leses.. så i grunn blir vell julen brukt til å lese, i år som året før der osv.. :)

Men ønsker dere alle en foreløpig fin festtid, og at dere koser dere med hva enn dere har tenkt å tilbringe disse "fri ukene" frem til neste samling på:) det skal iallefall jeg gjøre innimellom lesing og kakebaking:)

Hjeeelp!

Hva er det jeg gjør feil, når jeg ikke får lastet opp photo storyen min i bloggen?

Tenkte jo at jeg måtte prøve å publisere den, men får ikke det til.

Noen der ute som har et lurt lite

tips på lur om hva det er jeg gjør feil?

Frost

 

Her gjør jeg da et forsøk på å kombinere redigert bilde med tekst, eller et forsøk på en lyrisk tekst. Etter mye eder fra min side fikk jeg til litt bilderedigering i photofiltre, snakker om å glemme fort hvordan ting skal gjøres. Så dette ble en liten tankevekker fra min side; skal man bruke disse programmene er en jevnlig "vedlikehold" viktig, i allefall for meg:)

Filmatiseringer av egenprodusert tekst

Jeg vet enkelte skoler(kan hende det gjelder de fleste) har en periode på året som er viet til det å lage film. Jeg skal ikke si det for sikkert, men jeg tror det er konkuransepreget. Altså at det er et prosjekt som skal sendes inn til en komite av noe slag.. Det er sikkert noen av dere andre som har vært borti dette tidligere.

Det må jo være en fantastisk kreativ prosess for elevene, det å skape en egen tekst i ett fellesskap for så å filmatisere den. For ikke å snakke om alle de verktøyene og kunnskapene elevene må ta i bruk. Først må de skrive en historie som kan filmatiseres, her må de tenke på virkemidler, persongalleri, sjanger osv.. så kan de jobbe prosessorientert med å få teksten best mulig. Etter dette må de starte planlegging av hvordan selve filmen skal se ut, og alt det som hører med her. Hvordan de skal bruke lyd, musikk og tale. Rollebesetningen, og hvordan den skal være. Tid og rom for innspilling. Det er mange faktorer å ta hensyn til, og jeg tror elevene vil sitte igjen med enorm kunnskap etter en slik prosess. De må arbeide med digitale verktøy. De kan skrive teksten på pc, de må lage spesial-lydeffekter hvis det trengs. De må kunne bruke ulike programmer for lyd- og bilderedigering. De må kunne bruke videokamera. Og alt  skal settes i sammen til noe som gir mening og som ser bra ut. Jeg tenker at de fleste elevene vil ha en rimelig høy indre motivasjon for et slikt prosjekt. Læringskurven vil være stor, kanskje både i positiv og negativ forstand. De må kunne samarbeide om ei felles løsning, som alle kan være fornøyd med. Men, jeg tror også at elevgruppene ikke behøver være så store.

Uannsett, så forutsetter dette noen viktige punkter:

• engasjerte lærere, som kan digitale verktøy
• digitale verktøy som fungerer
• engasjerte elever
• konkrete mål, slik at arbeidet blir målrettet
• nok tid til planlegging, gjennomføring og fremvisning

Jeg tror i allefall at et slikt prosjekt vil være engasjerende for både elev og lærer, og jeg tror alle vil lære enormt mye i en slik prosess. Så for de av oss som ikke behersker digitale verktøy godt nok, eksperimenter og prøv dem ut! Tipper det ikke er så vanskelig som mange av oss tror:)

Eksempel på bruk av word på tredjetrinn

Da vi hadde praksis på småskolen, var vi også innom tredje trinn. Her hadde dem bruk av word som en av stasjonene i stasjonsundervisningen. En norsktime med slik undervisning kunne dreie seg om å skrive oppgitte setninger på word. De skulle utføre et slags diktat, og lagre i egen mappe. Det var interessant og se hvor mye elevene gledet seg til å komme til datastasjonen. Den var utvilsomt den mest populære blant begge kjønn. Og elevene fikk til det de skulle. De eksperimenterte med skrifttyper og farger, og fikk øvet seg i å skrive på tastaturet. Etter hver økt med stasjonsundervisning skulle elevene fortelle de andre elevene hva de mente om deres egen prestasjon og gruppas prestasjon. Hva de hadde lært, hvordan de hadde jobbet, hva de hadde gjort og hva de likte best fra økten skulle fortelles til de andre. Dette setter også et fokus på egenevaluering, og elevene ble bevistgjorte på hva de lærte og de fikk trening i å snakke foran et publikum.

Et lite innblikk i hvordan pc og word, eller andre skriveprogrammer, kan brukes til på småtrinnet...

Norsk litteratur og mediesamfunnet

Etter å ha sittet en hel dag på høgskolen og lest i Norsk litteraturhistorie gjennom tusen år, så dras tanken over på hvor mye samfunnet har endret seg. I 1814 ble det utgitt hele 14 skjønnlitterære verk i Norge. I 1830 utgis det hele 70/80 skjønnlitterære verk, og i 1863 144 verk. Bare 300 av 2812 utgivelser i årene 1814 til 1847 var skjønnlitterære (mest lyrikk).. En liten aha-opplevelse i forhold til dagens utgivelser av skjønnlitterære verk, der nesten hvem som helst kan gi ut en bok. Tenk på hvor stor makt datidens forfattere hadde som samfunnsmedium, det de skrev ble lest av eliten og på mange måter regnet for sant. Det dem fantaserte og berettet var preget av tiden de levde i, og  forfatterne var på mange måter sterkt representerte i det politiske Norge. De var samfunnsdebatanter som folk så opp til. De var kritiske til samfunnet. De var forkjempere til samfunnsendringer.

Tro, hvis disse forfatterne hadde levd i dagens samfunn, hva de ville tenkt om mediesamfunnet slik det har utviklet seg? Nå kan de lese skjønnlitteratur i alle varianter, lydbok, ebok, gammeldags papirutgave... Det de representerte var relativt lite og smått, det dagens forfattere representerer er relativt stort og mangfoldig. Hvilken rolle spiller digitale verktøy inn i dagens situasjon, og da spesielt mot dagens unge? Klarer elevene våre å holde oversikt over hva som finnes? Og hvordan tilegner de seg holdninger og kunnskaper om samfunnet når det er så mye å velge mellom?

Men mest av alt, hvordan skal vi som lærere i norsk klare å engasjere elever til å fortsette å lese, når det er så stort utvalg? Og på hvilken måte kan vi bruke digitale verktøyer til å fremme lese- og skriveglede hos elevene våre?

Dere husker kanskje den velkjente "adjektivhistorien", som vi som små møtte titt og ofte. Kanskje kan denne utvides til et felles skriveprosjekt, der elevene skriver sin del av en historie på et felles dokument for klassen. Der de samme prinsippene for adjektivhistorien tas i bruk. Eller at det blir mer prosess orientert, der elevene i tur og orden skal utvikle en historie. Da med utgangspunkt i hva de før deg har skrevet, så skal eleven fortsette diktningen til medelevene.

Bare noen tanker skutt ut i det fri... :)

Norskboka.no

Etter å ha lest Norskboka.no så sitter jeg igjen med noen tanker eller ervervede tanker.. Mitt første tanke omkring denne boken er at jeg kommer til å bruke den som et oppslagsverk. Det er en bok proppet full av tips og ideer til hvordan man kan bruke IKT i norskfaget. Den har masse informasjon om ulike programmer på nett og hvordan disse skal brukes. Jeg ser for meg at boken vil bli flittig brukt i norskundervisningen. Norskboka.no er ei bok jeg skulle ønske jeg visste om da jeg var i praksis. For ikke å snakke om når man har vikartimer som innebærer IKT. Dette er en bok som jeg tror mange lærere vil ha utbytte av, nettopp fordi den er så konkret på de områdene den tar opp. Men en fare med denne boken, er at den kan fort komme ut av dato. Internett og programvarer som i dag finnes på markedet forandres uttrettelig fort. Noe som kan gjøre boken uaktuell innen kort tid. Bokens essens tror jeg alikevell er viktig å ta vare på, nettopp det å se mulighetene blant mulighetene..

Tidlig start



tilvenning

Sitter her og trykker på pcèn min med min datter på fanget. Etter å ha "omkalfatret" pennalet mitt og tømt alt innhold på bordet, starter leken. Her sitter hun musestille og leker med penner, linjaler, markeringspenner og blyanter. Hun er tydelig opptatt. Etter jeg tok et lite blikk mot fjellene, så var plutselig en ekstra fane kommet på skjermen. Hun hadde funnet en hurtigtast jeg ikke visste om...

Tanken slo meg, hvis hun som er litt over året får det til og ikke jeg, da er det påtide med full skjerpings:) Jaja.. hun er da et barn av dataalderen, så hun burde vell tidlig krøkes. Hvorfor ikke starte med tilvenning og bruk av pc like tidlig som med bruk av fargestifter og ark? Hvis vi virkelig mener at digitale ferdigheter er så viktige, så burde jo digitale verktøy brukes fra barna er små. En start er kanskje å leke seg med diverse tegneprogrammer og velegnede dataspill. Men med kyndig voksne tilstede. Jeg lar ikke min datter tegne uten at jeg er tilstede, i fare for oppspiste fargestifter... Naturlig nok ville jeg heller ikke latt henne være alene med datamaskinen. Jeg tørr påstå at barn som også møter den digitale verden tidlig, vil bli flinkere til å håndtere situasjoner de kommer opp i senere. Kanskje vil en tidligere tilvenning av digitale verktøy fremme lese- og skrivekunnskapenen til barna også? Det er kanskje ikke uten grunn at Trageton skriver om "Å skrive seg til lesing på pc..." (Arne Trageton, 2004)?

Sammensatte tekster

Ordet sammensatte tekster er for meg et litt skremmende ord. Jeg har mange ganger tenkt på dette ordet under praksis, etter utallige sammenstøt med ordet i LK-06. Sammensatte tekster høres så vanskelig ut å få til. Tekst, lyd, bilde, musikk.... Dette store som skal forenes til noe meningsfullt for elevene, og ikke skremme vettet av en skarve lærer(i hvertfall meg).. Men så nå etter å ha fått litt mer kjennskap til hvordan pc-verden fungerer så er ikke dette ordet så skremmende lengre. Å godt er det! Alt handler om lærerens kompetanse og villighet til å utvikle denne kompetansen, slik at det gagner elevene best mulig. Sammensatte tekster utvikler seg stort fra første årstrinn og til tiende årstrinn, det er mange ulike grader og varianter av sammensatte tekster.  Ett av målene for opplæringen er : " gjøre rede for grunnnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster" - kompetansemål etter 10 årstrinn i norsk. Dette tror jeg er et viktig kompetansemål som nok burde være i fokus også før 10 trinn.
Et annet mål er at elevene skal :" vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne egne medievaner" dette etter 7 årstrinn.

Her er det to kompetansemål som jeg tror kan være motivasjonsskapende, særs med hjelp av digitale verktøy. Og kanskje med hjelp av nettside. Her tenker jeg at klassen kan ha en egen nettside der alle kan publisere innlegg. Jeg ser for meg spillanmeldelser og andre anmeldelser, der lyd og tekst og bilde er representert. For de skrivesvake kan det å lese inn på lydbånd og publisere en muntlig anmeldelse være en måte å løse en slik oppgave på. Jeg tenker at tilpasset opplæring må være enkelt å få til ved en slik fremgangsmåte. Her kan alle elevene bidra på forskjellige måter og etter deres evne, og så måles ut fra kompetansemålet innhold. Og ikke om de er flinke til rettskrivning, muntlige ferdigheter osv.. Selv om dette også er viktig. Forskjellig fokus på forskjellige oppgaver. Kanskje kan en slik fremgangsmåte til norskfaget være motivasjonsskapenede og inkluderende, noe som igjen kan øke lysten etter å bli bedre på områder som elevene er svakere på. Må nok engang påpeke viktigheten av en kyndig lærer som vet hva han snakker om og som kan digitale verktøy, og at utstyret som er tilgjennelig fungerer.

Krysser fingrene for at skolene skal få bedre økonomi, slik at de kan ruste opp sine digitale verktøy.. er litt redd for at alle tanker om IKT i skolen fort kan falle i grus hvis det blir en evig kamp om når man kan få ha pcène til sin rådighet og ikke bare en liten time i uka...som er et faktum i noen skoler....

Fremtiden....

Kom over nok en artikkel i avisa om digitale medier, men nå om Ebøker og barn. Kanskje er det slik fremtidens undervisning i litteratur vil foregå om noen år.. Alle elevene sitter med hver sin Ebok og leser bøker. Det vil lette ryggsekkens antall kilo, og kanskje fremme leselyst hos noen elever.. Mulighetene er mange og det vil kanskje bli lettere å få tak i ny og spennende litteratur. Tenker at bakdelene også er store her. Jeg tror vi vil få elever som blir fortere slitne, det tar jo på å sitte fremfor en skarp skjerm og lese mengder med tekst. Skolebibliotekene vil kanskje bli enda dårligere hvis all skjønnlitteratur og noe faglitteratur forsvinner, kanskje til og med falle bort... Hvem vet? Vil læreren miste noe av sin kontroll ovenfor hva elevene leser?  En ting er i allefall sikkert; det hadde vært morsomt å prøvd dette ut i en klasse og sett hva for respons elevene og lærere hadde gitt. Ville læringsutbyttet blitt bedre og hvordan kunne dette blitt brukt på en pedagogisk god måte i skolen? Nei, jeg ønsker meg en skole med altfor god økonomi der man kunne prøvd ut slike ting... Det handler vel også litt om å møte samfunnet og den utviklingen om skjer der...

Sjekk ut linken hvis du er nysgjerrig på mer om den da ;http://www.dagbladet.no/2010/09/29/kultur/litteratur/bok/eboker/ebok/13613613/

Tre av fire barn opplever å bli mobbet gjennom digitale medier i nord- norge...

Jeg fant en sak fra an.no om barns bruk av digitale medier og mobbing.  http://www.an.no/nyheter/article5326115.ece Her ser vi at så mange som 3 av 4 barn har opplevd mobbing via digitale medier. Kanskje burde fokuset på oppførsel og nettvett generelt bli tatt mer og oftere opp. Presset mot barn økes også i den grad at det forventes at de skal ha tipptopp utstyr hele tiden, og her blir skillet mellom de med mer og mindre penger stadig større.

Noen som har noen tanker om hvordan vi som lærere kan være med å snu denne trenden, slik at mobbing via digitale medier reduseres?

Litteratur og blogging

Jeg tar i år også nordisk litteratur ved siden av norsk 2, og her i går kveld da jeg satt bøyd over Cora Sandels "Alberte og Jakob" kom jeg til å la tankene flyte over i bloggingens verden. Jeg tenkte på hvis jeg nå hadde vært en ungdomsskoleelev og hadde vært nødt til å lest denne boken, så kunne blogging om litteratur vært til stor nytte. Tenk om jeg i går da jeg kom over interessante felter i boken kunnet blogget om dem, og sett om mine medelever hadde tenkt noe i samme dur som meg... Det hadde vært interessant det. Kanskje kunne undervisningen i litteratur på ungdomstrinnet vært knyttet opp mot blogging. Her kunne elevene tatt opp virkemidler og symbolikk eller rett og slett bare ting dem lurer på med engang de dukker opp. De hadde fått et forum for diskusjon om en bok som kunne fanget deres leseglede, kanskje til og med gitt dem mer leseglede og leselyst. Kanskje kunne medelever fungert som veiledere til hverandre i form av å avklare, forklare og utdype aktuelle problemstillinger. Dette vil naturligvis kreve en engasjert lærer som er ofte innom klassens blogg hvor læreren kan veillede elevene hvis de er på vllspor. Kanskje kunne temaer fra elevenes blogging blitt tatt opp i undervisningen dagen etter. Jeg tenker også at lesesvake elever ville ha fått utbytte av en slik blogging nettopp fordi de får flere innfallsvinkler å støtte den leste teksten opp mot, og at de av og til måtte sette ord på det dem nettopp har lest.  Hva tenker dere andre om noe slikt?

Grunnen til at jeg i dette tilfellet tenker ungdomsskolen, er fordi disse elevene ofte er svært uengasjerte i forhold til å lese gamel litteratur som ikke inneholder mye "action". Kanskje kan bloggingen tilføre litteraturen ny substans og at elevene kan få del i vår gamle litteratur på en moderne måte....

IKT og begynnende lese- og skriveopplæring

Jeg sitter her å fundrer videre på tanken om at en fruktbar bruk av IKT i undervisningen i norsk svært godt kan dreie seg om bilde-og tekstbehandling i forhol til det å lære seg å lese og skrive. Hvis en elev sliter med å gjennkjenne grafemets utseende så kan et tastatur være inngangsporten til å lagre grafemets utseende i langtidsminnet. Eleven kan istedetfor å bruke unøvendig mye tid på å gjenkjenne bokstaven heller bruke tid på å uttrykke det eleven vil uttrykke. Kanskje kan denne tidsbruken over gjennkjenningen av bokstavene være med å hindre en skriveglede og tildels en leseglede? Kan bilder til elevens tekst være med å støtte oppunder elevens kommunikative hensikt? Og vil ikke dette kunne støtte opp om elevens utvikling av ordforråd? For ikke å snakke om at et ord kan bety flere ting..  I tillegg vil grafemet etterhvert som eleven "utsettes" for det lagres i langtidsminnet og dermed så er eleven i stand til å nedtegne bokstaven på papiret, også her viktig at eleven blir sikker på hvor man starter skrivingen av hver enkelt bokstav. Det er viktig å påpeke at selv om man bruker IKT og biledbehandling som en innfallsport til lese- og skriveprosessen så skal ikke den vanlige lese og skriveopplæringen settes tilside. Dette er prosesser som burde gå hånd i hånd. Små elever, også større, trenger ulike innfallsporter og varierte arbeidsmetoder for å lære og da kan IKT i mine øyne brukes mer aktivt i denne opplæringen. Jeg har ikke erfart at IKT får spesielt god plass i  innlæringen av lesing og skriving, men kanskje er tiden inne for å se nye veier... Annet enn at IKT og biledbehandling blir mer brukt til elever med ulike grader av psykisk utviklingshemming, og har sett at dette fungerer. Så hvorfor ikke bruke IKT mer aktivt i den første lese- og skriveopplæringen? Kanskje kan dette gjøres via stasjonsarbeid der IKT stasjonen er lærerstyrt og at elevene på de andre stasjonene jobber opp mot det som har skjedd eller kommer til å skje på den lærerstyrte stasjonen. Eller at elevene lager sine egne ordbøker med bilder og tekst. Mange muligheter så lenge man bare åpner opp øynene og er villig til å se mulighetene som ligger der :)

Godt igang med rapporten...

Da er jeg endelig kommet godt i gang med rapporten om intervjuet som vi gjorde i forrige uke. Skrivingen går unna i et raskt tempo, sikkert fordi det er et interessant tema å skrive om. Nå skal jeg begynne å gå i dybden på de svarene jeg fikk hos min elev og har allerede nå mange tanker omkring denne eleven. Så viktigheten av slike intervjuer ser jeg på som stor, og viss jeg noen gang skulle komme til å arbeide i en første klasse så tenker jeg at denne intervjuguiden er et fint verktøy til den tidlige kartleggingen. Ikke minst så vil man jo etter ett slikt intervju kunne tilpasse undervisningen mye bedre til elevene enn hvis man ikke hadde spurt dem disse spørsmålene.

Viktigheten av nettvett

Jeg fant i min søken etter tilleggsinformasjon til min refleksjonslogg en nettside om nettvett. Nettvett er noe som er høyaktuelt i dagens samfunn, da kanskje i aller høyeste grad ungdommens samfunn. IKT i skolen blir nå introdusert fra første klasse og øker i styrke etterhvert som årene går. Det er heller ingen tvil om at ungdommens kommunikasjon foregår over msm og andre chatte-steder. Jeg vil påstå at dagens ungdommer møter store utfordringer i hvordan de skal opptre på internettet, og da kan slike sider som dette være en hjelp til dem å forstå litt mer om nettvett:  http://www2.skolenettet.no/ettklikk/ .

Nettvett er også noe som burde være til diskusjon og mer opp i lyset enn hva det er i dag. Internettet er en arena hvor du blir sett og hørt på mange måter, og det er kanskje ikke like enkelt å se hva som er riktig og galt i de ulike situasjonene. Kanskje føler en seg litt tryggere hjemme foran pcèn og dermed så våger en mer, enn hvis en hadde stått ansikt til ansikt med den aktuelle situasjonen. Så min oppfordring er å oppfordre til forsiktighet rundt hva en publiserer på internettet og vise elevene denne aktuelle siden ovenfor. Og ikke minst forklare at en har et ansvar for det man publiserer på internettet og at det er noe som kalles for personvern og hva det er.

Tankekaos...

Nå sitter jeg i et evig tankekaos og prøver å finne et felt å skrive om i refleksjonsloggen min. Samlingen besto av svært mange aktuelle områder som hadde vært interessant å dykke nærmere inn i. Bildet her er det min datter som har lekt seg fram til, det startet så pent og pyntelig med bare litt farge til det fullstendige kaos av farger. Akkurat slik er det jeg nå opplever min tanke. Jeg hadde en ide men så kom det så mange andre ideer inn at det ble totalt kaos av ideer... Tenker det blir ett eller annet om IKT delen, siden IKT er det jeg har minst erfaring med. Nye oppdagelser og tanker ble gjort på bakgrunn av det lille vi har hatt om IKT til nå. Så da håper jeg mitt lille tankekaos blir oversiktlig og greit, har ihvertfall funnet litt mer inspirasjon til å lage en skisse over refleksjonsloggen til første samling..

Startvansker...

Da er det bare å håpe på at startvansker forblir startvansker. Tekniske dupeditter er langt fra min "greie", så håper dette går seg til etterhvert. Men det skal nå bli spennende å se hvordan  blogging som et verktøy i norskfaget kommer til å bli. Spent på fortsettelsen....