Filmatiseringer av egenprodusert tekst

Jeg vet enkelte skoler(kan hende det gjelder de fleste) har en periode på året som er viet til det å lage film. Jeg skal ikke si det for sikkert, men jeg tror det er konkuransepreget. Altså at det er et prosjekt som skal sendes inn til en komite av noe slag.. Det er sikkert noen av dere andre som har vært borti dette tidligere.

Det må jo være en fantastisk kreativ prosess for elevene, det å skape en egen tekst i ett fellesskap for så å filmatisere den. For ikke å snakke om alle de verktøyene og kunnskapene elevene må ta i bruk. Først må de skrive en historie som kan filmatiseres, her må de tenke på virkemidler, persongalleri, sjanger osv.. så kan de jobbe prosessorientert med å få teksten best mulig. Etter dette må de starte planlegging av hvordan selve filmen skal se ut, og alt det som hører med her. Hvordan de skal bruke lyd, musikk og tale. Rollebesetningen, og hvordan den skal være. Tid og rom for innspilling. Det er mange faktorer å ta hensyn til, og jeg tror elevene vil sitte igjen med enorm kunnskap etter en slik prosess. De må arbeide med digitale verktøy. De kan skrive teksten på pc, de må lage spesial-lydeffekter hvis det trengs. De må kunne bruke ulike programmer for lyd- og bilderedigering. De må kunne bruke videokamera. Og alt  skal settes i sammen til noe som gir mening og som ser bra ut. Jeg tenker at de fleste elevene vil ha en rimelig høy indre motivasjon for et slikt prosjekt. Læringskurven vil være stor, kanskje både i positiv og negativ forstand. De må kunne samarbeide om ei felles løsning, som alle kan være fornøyd med. Men, jeg tror også at elevgruppene ikke behøver være så store.

Uannsett, så forutsetter dette noen viktige punkter:

• engasjerte lærere, som kan digitale verktøy
• digitale verktøy som fungerer
• engasjerte elever
• konkrete mål, slik at arbeidet blir målrettet
• nok tid til planlegging, gjennomføring og fremvisning

Jeg tror i allefall at et slikt prosjekt vil være engasjerende for både elev og lærer, og jeg tror alle vil lære enormt mye i en slik prosess. Så for de av oss som ikke behersker digitale verktøy godt nok, eksperimenter og prøv dem ut! Tipper det ikke er så vanskelig som mange av oss tror:)

Eksempel på bruk av word på tredjetrinn

Da vi hadde praksis på småskolen, var vi også innom tredje trinn. Her hadde dem bruk av word som en av stasjonene i stasjonsundervisningen. En norsktime med slik undervisning kunne dreie seg om å skrive oppgitte setninger på word. De skulle utføre et slags diktat, og lagre i egen mappe. Det var interessant og se hvor mye elevene gledet seg til å komme til datastasjonen. Den var utvilsomt den mest populære blant begge kjønn. Og elevene fikk til det de skulle. De eksperimenterte med skrifttyper og farger, og fikk øvet seg i å skrive på tastaturet. Etter hver økt med stasjonsundervisning skulle elevene fortelle de andre elevene hva de mente om deres egen prestasjon og gruppas prestasjon. Hva de hadde lært, hvordan de hadde jobbet, hva de hadde gjort og hva de likte best fra økten skulle fortelles til de andre. Dette setter også et fokus på egenevaluering, og elevene ble bevistgjorte på hva de lærte og de fikk trening i å snakke foran et publikum.

Et lite innblikk i hvordan pc og word, eller andre skriveprogrammer, kan brukes til på småtrinnet...

Norsk litteratur og mediesamfunnet

Etter å ha sittet en hel dag på høgskolen og lest i Norsk litteraturhistorie gjennom tusen år, så dras tanken over på hvor mye samfunnet har endret seg. I 1814 ble det utgitt hele 14 skjønnlitterære verk i Norge. I 1830 utgis det hele 70/80 skjønnlitterære verk, og i 1863 144 verk. Bare 300 av 2812 utgivelser i årene 1814 til 1847 var skjønnlitterære (mest lyrikk).. En liten aha-opplevelse i forhold til dagens utgivelser av skjønnlitterære verk, der nesten hvem som helst kan gi ut en bok. Tenk på hvor stor makt datidens forfattere hadde som samfunnsmedium, det de skrev ble lest av eliten og på mange måter regnet for sant. Det dem fantaserte og berettet var preget av tiden de levde i, og  forfatterne var på mange måter sterkt representerte i det politiske Norge. De var samfunnsdebatanter som folk så opp til. De var kritiske til samfunnet. De var forkjempere til samfunnsendringer.

Tro, hvis disse forfatterne hadde levd i dagens samfunn, hva de ville tenkt om mediesamfunnet slik det har utviklet seg? Nå kan de lese skjønnlitteratur i alle varianter, lydbok, ebok, gammeldags papirutgave... Det de representerte var relativt lite og smått, det dagens forfattere representerer er relativt stort og mangfoldig. Hvilken rolle spiller digitale verktøy inn i dagens situasjon, og da spesielt mot dagens unge? Klarer elevene våre å holde oversikt over hva som finnes? Og hvordan tilegner de seg holdninger og kunnskaper om samfunnet når det er så mye å velge mellom?

Men mest av alt, hvordan skal vi som lærere i norsk klare å engasjere elever til å fortsette å lese, når det er så stort utvalg? Og på hvilken måte kan vi bruke digitale verktøyer til å fremme lese- og skriveglede hos elevene våre?

Dere husker kanskje den velkjente "adjektivhistorien", som vi som små møtte titt og ofte. Kanskje kan denne utvides til et felles skriveprosjekt, der elevene skriver sin del av en historie på et felles dokument for klassen. Der de samme prinsippene for adjektivhistorien tas i bruk. Eller at det blir mer prosess orientert, der elevene i tur og orden skal utvikle en historie. Da med utgangspunkt i hva de før deg har skrevet, så skal eleven fortsette diktningen til medelevene.

Bare noen tanker skutt ut i det fri... :)

Norskboka.no

Etter å ha lest Norskboka.no så sitter jeg igjen med noen tanker eller ervervede tanker.. Mitt første tanke omkring denne boken er at jeg kommer til å bruke den som et oppslagsverk. Det er en bok proppet full av tips og ideer til hvordan man kan bruke IKT i norskfaget. Den har masse informasjon om ulike programmer på nett og hvordan disse skal brukes. Jeg ser for meg at boken vil bli flittig brukt i norskundervisningen. Norskboka.no er ei bok jeg skulle ønske jeg visste om da jeg var i praksis. For ikke å snakke om når man har vikartimer som innebærer IKT. Dette er en bok som jeg tror mange lærere vil ha utbytte av, nettopp fordi den er så konkret på de områdene den tar opp. Men en fare med denne boken, er at den kan fort komme ut av dato. Internett og programvarer som i dag finnes på markedet forandres uttrettelig fort. Noe som kan gjøre boken uaktuell innen kort tid. Bokens essens tror jeg alikevell er viktig å ta vare på, nettopp det å se mulighetene blant mulighetene..

Tidlig start



tilvenning

Sitter her og trykker på pcèn min med min datter på fanget. Etter å ha "omkalfatret" pennalet mitt og tømt alt innhold på bordet, starter leken. Her sitter hun musestille og leker med penner, linjaler, markeringspenner og blyanter. Hun er tydelig opptatt. Etter jeg tok et lite blikk mot fjellene, så var plutselig en ekstra fane kommet på skjermen. Hun hadde funnet en hurtigtast jeg ikke visste om...

Tanken slo meg, hvis hun som er litt over året får det til og ikke jeg, da er det påtide med full skjerpings:) Jaja.. hun er da et barn av dataalderen, så hun burde vell tidlig krøkes. Hvorfor ikke starte med tilvenning og bruk av pc like tidlig som med bruk av fargestifter og ark? Hvis vi virkelig mener at digitale ferdigheter er så viktige, så burde jo digitale verktøy brukes fra barna er små. En start er kanskje å leke seg med diverse tegneprogrammer og velegnede dataspill. Men med kyndig voksne tilstede. Jeg lar ikke min datter tegne uten at jeg er tilstede, i fare for oppspiste fargestifter... Naturlig nok ville jeg heller ikke latt henne være alene med datamaskinen. Jeg tørr påstå at barn som også møter den digitale verden tidlig, vil bli flinkere til å håndtere situasjoner de kommer opp i senere. Kanskje vil en tidligere tilvenning av digitale verktøy fremme lese- og skrivekunnskapenen til barna også? Det er kanskje ikke uten grunn at Trageton skriver om "Å skrive seg til lesing på pc..." (Arne Trageton, 2004)?