Det må jo være en fantastisk kreativ prosess for elevene, det å skape en egen tekst i ett fellesskap for så å filmatisere den. For ikke å snakke om alle de verktøyene og kunnskapene elevene må ta i bruk. Først må de skrive en historie som kan filmatiseres, her må de tenke på virkemidler, persongalleri, sjanger osv.. så kan de jobbe prosessorientert med å få teksten best mulig. Etter dette må de starte planlegging av hvordan selve filmen skal se ut, og alt det som hører med her. Hvordan de skal bruke lyd, musikk og tale. Rollebesetningen, og hvordan den skal være. Tid og rom for innspilling. Det er mange faktorer å ta hensyn til, og jeg tror elevene vil sitte igjen med enorm kunnskap etter en slik prosess. De må arbeide med digitale verktøy. De kan skrive teksten på pc, de må lage spesial-lydeffekter hvis det trengs. De må kunne bruke ulike programmer for lyd- og bilderedigering. De må kunne bruke videokamera. Og alt skal settes i sammen til noe som gir mening og som ser bra ut. Jeg tenker at de fleste elevene vil ha en rimelig høy indre motivasjon for et slikt prosjekt. Læringskurven vil være stor, kanskje både i positiv og negativ forstand. De må kunne samarbeide om ei felles løsning, som alle kan være fornøyd med. Men, jeg tror også at elevgruppene ikke behøver være så store.
Uannsett, så forutsetter dette noen viktige punkter:
- engasjerte lærere, som kan digitale verktøy
- digitale verktøy som fungerer
- engasjerte elever
- konkrete mål, slik at arbeidet blir målrettet
- nok tid til planlegging, gjennomføring og fremvisning
I fjorårets praksisklasse skulle det gjennomføres et liknende prosjekt som det du skisserer her. Desverre begynte de ikke å jobbe med det før etter at vi dro!
SvarSlettJeg er helt enig med deg, dette må være en fantastisk lærerik prosess for elevene! Mange ganger er det slik at de elevene som til vanlig presterer dårlig, ofte blomstrer når slike praktisk orienterte oppgaver komemr på dagsorden.
Jeg tror at det for mange vil bringe mer mening inn i norskfaget ved å gjennomføre et slikt prosjekt. Det blir en hensikt bak det å skrive, det skal faktisk brukes til noe. Og bra må det også bli, for det skal jo representere klassen i en konkurrense!
Det er dette som kan være dumt med fastsatte praksisperioder. Som lærerstudenter tror jeg vi ville hatt et enormt utbytte av å kunne fått deltatt på slike prosjekter. Både i det å lære oss å vurdere elever i en slik praktisk prosess, og å se ulike metoder for innlæring. Det kan bli litt mye av observasjon og "vanlig" klasseromsundervisning.
SvarSlettJeg tror også at elever som til vanlig presterer dårlig, vil gjøre det godt i slike prosjekter. Hadde vært interessant å sett et slikt i aksjon.
Se http://www.filmfestsalten.no/
SvarSlett