mappejobbing i vakre omgivelser...

Det er ikke ofte at jeg har slik utsikt når jeg sitter og arbeider med eksamener. Det er rett og slett hærlig å nyte noen dager i Sollia samtidig som en får arbeidet med eksamensmappa. Jeg kjenner at etterhvert som dagene nå går avsted, så blir det stadig tyngre og tyngre å sitte bøyd over en pc. Så nå kan det nok være lurt og få gjort unna mest mulig, mens jeg ennå rekker frem til tastaturet :) Da er det bare å håpe på at Sollias vakre natur og de få solglimtene innimellom snøbygene vil hjelpe på skrivingen for en student som begynner å få hastverk med å komme i mål... :)

På`an igjen..

Da var høstens eneste eksamen vell gjennomført, og deilig er det. Nå er det bare å vente spent på resultatet. Men det blir nok ingen klassisk juleferie med total avslapping og lesefri nei... Men til neste år, da blir det andre boller.. forhåpentligvis:) Så her sitter jeg nok engang bøyd over norsk 2 oppgaver, og satser på å få ferdig noe før jul. Og lurer samtidig på hva jeg skal starte på av litteraturpensumet, mange bøker der som også skal leses.. så i grunn blir vell julen brukt til å lese, i år som året før der osv.. :)

Men ønsker dere alle en foreløpig fin festtid, og at dere koser dere med hva enn dere har tenkt å tilbringe disse "fri ukene" frem til neste samling på:) det skal iallefall jeg gjøre innimellom lesing og kakebaking:)

Hjeeelp!

Hva er det jeg gjør feil, når jeg ikke får lastet opp photo storyen min i bloggen?

Tenkte jo at jeg måtte prøve å publisere den, men får ikke det til.

Noen der ute som har et lurt lite

tips på lur om hva det er jeg gjør feil?

Frost

 

Her gjør jeg da et forsøk på å kombinere redigert bilde med tekst, eller et forsøk på en lyrisk tekst. Etter mye eder fra min side fikk jeg til litt bilderedigering i photofiltre, snakker om å glemme fort hvordan ting skal gjøres. Så dette ble en liten tankevekker fra min side; skal man bruke disse programmene er en jevnlig "vedlikehold" viktig, i allefall for meg:)

Filmatiseringer av egenprodusert tekst

Jeg vet enkelte skoler(kan hende det gjelder de fleste) har en periode på året som er viet til det å lage film. Jeg skal ikke si det for sikkert, men jeg tror det er konkuransepreget. Altså at det er et prosjekt som skal sendes inn til en komite av noe slag.. Det er sikkert noen av dere andre som har vært borti dette tidligere.

Det må jo være en fantastisk kreativ prosess for elevene, det å skape en egen tekst i ett fellesskap for så å filmatisere den. For ikke å snakke om alle de verktøyene og kunnskapene elevene må ta i bruk. Først må de skrive en historie som kan filmatiseres, her må de tenke på virkemidler, persongalleri, sjanger osv.. så kan de jobbe prosessorientert med å få teksten best mulig. Etter dette må de starte planlegging av hvordan selve filmen skal se ut, og alt det som hører med her. Hvordan de skal bruke lyd, musikk og tale. Rollebesetningen, og hvordan den skal være. Tid og rom for innspilling. Det er mange faktorer å ta hensyn til, og jeg tror elevene vil sitte igjen med enorm kunnskap etter en slik prosess. De må arbeide med digitale verktøy. De kan skrive teksten på pc, de må lage spesial-lydeffekter hvis det trengs. De må kunne bruke ulike programmer for lyd- og bilderedigering. De må kunne bruke videokamera. Og alt  skal settes i sammen til noe som gir mening og som ser bra ut. Jeg tenker at de fleste elevene vil ha en rimelig høy indre motivasjon for et slikt prosjekt. Læringskurven vil være stor, kanskje både i positiv og negativ forstand. De må kunne samarbeide om ei felles løsning, som alle kan være fornøyd med. Men, jeg tror også at elevgruppene ikke behøver være så store.

Uannsett, så forutsetter dette noen viktige punkter:

• engasjerte lærere, som kan digitale verktøy
• digitale verktøy som fungerer
• engasjerte elever
• konkrete mål, slik at arbeidet blir målrettet
• nok tid til planlegging, gjennomføring og fremvisning

Jeg tror i allefall at et slikt prosjekt vil være engasjerende for både elev og lærer, og jeg tror alle vil lære enormt mye i en slik prosess. Så for de av oss som ikke behersker digitale verktøy godt nok, eksperimenter og prøv dem ut! Tipper det ikke er så vanskelig som mange av oss tror:)

Eksempel på bruk av word på tredjetrinn

Da vi hadde praksis på småskolen, var vi også innom tredje trinn. Her hadde dem bruk av word som en av stasjonene i stasjonsundervisningen. En norsktime med slik undervisning kunne dreie seg om å skrive oppgitte setninger på word. De skulle utføre et slags diktat, og lagre i egen mappe. Det var interessant og se hvor mye elevene gledet seg til å komme til datastasjonen. Den var utvilsomt den mest populære blant begge kjønn. Og elevene fikk til det de skulle. De eksperimenterte med skrifttyper og farger, og fikk øvet seg i å skrive på tastaturet. Etter hver økt med stasjonsundervisning skulle elevene fortelle de andre elevene hva de mente om deres egen prestasjon og gruppas prestasjon. Hva de hadde lært, hvordan de hadde jobbet, hva de hadde gjort og hva de likte best fra økten skulle fortelles til de andre. Dette setter også et fokus på egenevaluering, og elevene ble bevistgjorte på hva de lærte og de fikk trening i å snakke foran et publikum.

Et lite innblikk i hvordan pc og word, eller andre skriveprogrammer, kan brukes til på småtrinnet...

Norsk litteratur og mediesamfunnet

Etter å ha sittet en hel dag på høgskolen og lest i Norsk litteraturhistorie gjennom tusen år, så dras tanken over på hvor mye samfunnet har endret seg. I 1814 ble det utgitt hele 14 skjønnlitterære verk i Norge. I 1830 utgis det hele 70/80 skjønnlitterære verk, og i 1863 144 verk. Bare 300 av 2812 utgivelser i årene 1814 til 1847 var skjønnlitterære (mest lyrikk).. En liten aha-opplevelse i forhold til dagens utgivelser av skjønnlitterære verk, der nesten hvem som helst kan gi ut en bok. Tenk på hvor stor makt datidens forfattere hadde som samfunnsmedium, det de skrev ble lest av eliten og på mange måter regnet for sant. Det dem fantaserte og berettet var preget av tiden de levde i, og  forfatterne var på mange måter sterkt representerte i det politiske Norge. De var samfunnsdebatanter som folk så opp til. De var kritiske til samfunnet. De var forkjempere til samfunnsendringer.

Tro, hvis disse forfatterne hadde levd i dagens samfunn, hva de ville tenkt om mediesamfunnet slik det har utviklet seg? Nå kan de lese skjønnlitteratur i alle varianter, lydbok, ebok, gammeldags papirutgave... Det de representerte var relativt lite og smått, det dagens forfattere representerer er relativt stort og mangfoldig. Hvilken rolle spiller digitale verktøy inn i dagens situasjon, og da spesielt mot dagens unge? Klarer elevene våre å holde oversikt over hva som finnes? Og hvordan tilegner de seg holdninger og kunnskaper om samfunnet når det er så mye å velge mellom?

Men mest av alt, hvordan skal vi som lærere i norsk klare å engasjere elever til å fortsette å lese, når det er så stort utvalg? Og på hvilken måte kan vi bruke digitale verktøyer til å fremme lese- og skriveglede hos elevene våre?

Dere husker kanskje den velkjente "adjektivhistorien", som vi som små møtte titt og ofte. Kanskje kan denne utvides til et felles skriveprosjekt, der elevene skriver sin del av en historie på et felles dokument for klassen. Der de samme prinsippene for adjektivhistorien tas i bruk. Eller at det blir mer prosess orientert, der elevene i tur og orden skal utvikle en historie. Da med utgangspunkt i hva de før deg har skrevet, så skal eleven fortsette diktningen til medelevene.

Bare noen tanker skutt ut i det fri... :)